17. september 2011  
  Første etappe fra Preveza, Hellas til Provence, Frankrike
 
 

Utseilt distanse: 1.070 nautiske mil

Vi er fire ombord under denne første etappen. For uten seilingen i seg selv, var gjennomkjøring av all teknikk en vesentlig faktor. Båten er utstyrt med trådløse instrumenter fra Tacktick. Dette er en revolusjon - ikke en kabel for instrumentene drives med solenergi. Motoren fikk en svært grundig gjennomgang i Hellas, og vi har installert en strømstyringsenhet som er helt nødvendig når vi etter hvert får inn både vindmølle og slepegenerator. Erfaringen så langt er at alle anslagene om strømforbruk under seil og anker holder stikk, og at vi skal klare oss uten motor som energiprodusent. Det gir stille overseilinger!

Kryssingen til Malta gikk som på skinner. Vi hadde tidvis svært god vind, og den kom fra nord og nordøst. Det ga oss kryss og slør på én hals hele distansen på 350 mil.

Content on this page requires a newer version of Adobe Flash Player.

Get Adobe Flash player

På på Malta og Gozo var det dykking for alle penga. Vi trodde nok det skulle vært atskillilg bedre sikt og noe mer "spenst" i dykkestedene, men vi må ta i betraktningen at vi nok har blitt litt blasert med tiden - grotter på Kefalonia i fjor, rødehav, Norges vestkyst ++. Valetta var en by det er verd å bruke mange dager i. det hadde vi ikke, og måtte sette kurs mot Secilia etter tre dager med dykking på Malta.

Anløpshavn på Secilia var Trapani - en stor og trafikkert havn, men med gode faciliteter og en by med alt som er nødvendig. Vi ble liggende ved siden av en 30 meter seilbåt, så vi sølte oss små en stund. Ett av mannskapene på seilbåten hadde jobbet på Røkkes tidligere motoryacht.

Værmeldingene varierte enormt, og var ikke pålitelige. Først ga det oss et sannsynlig anløp på Isola di Ponza - en øy som ligger tett på kysten av Italia (Napoli), men så dreide vinden flere ganger, og vi falt tilbake på sørspissen av Sardinia som anløpshavn. Det ble nærmest bare en "stop over" fordi dette er et nokså uspennende område. Men vi hadde tidvis skikkelig god vind. Denne vinden holdt godt oppover østkysten av Sardinia, og vi svingte innom Porto Cervo for å ta en titt på det ekstreme i luksus og "glam". Da vi vel var mette av dette, satte vi kurs mot Isloa La Maddelena - en kjempefin øy midt i naturreservatet Costa Smeralda. Vi tok et par netter her.

Etter en kort seildag, med lunch- og badebrekk på sørspissen av Korsika, anløp vi én av de aller flotteste og mest spektakulære havnene vi har sett i Middelhavet - Bonefacio. Dette er en unik havn, med en by som klatrer unikt i fjellet, fantastisk mat og en historie som er verd å lese. I en periode var dette også Fremmedlegionens treningsbase og hovedkvarter. Etter to dager med sightseeing og dykking satte vi kursen mot Korsikas hovedstad - Ajaccio.

På utsiden av klippen i er det hugget en steintrapp inn i klippeveggen. Den teller 189 trinn, og går fra den delen av byen som ligger på toppen og helt ned til sjøen. Ned er greit, men opp er verre!

Ajaccio er en stor by, men virker liten og intim hvis en velger marinaen som ligger i den gamle bydelen under borgen. Det var et strålende sted å ligge.