3. oktober 2011  
  Marseille til Barcelona
 
 

Utseilt distanse: 230 nautiske mil

Etappen er kort, men vi fikk et langt opphold på land i Port Napoléon for inspeksjon av ror og diverse monteringsarbeid. Det er ikke fritt for at vi var litt nervøse da Camelot skulle på vannet igjen. Dagen før røk én av fire wire på løftekranen, og en 50 tonn motorbåt gikk i fritt fall i havet. Det gikk ikke så bra, men vi kom oss på vannet uten en skramme dagen etter, og med et ror som er mer enn gjennominspisert. Vi er lettet over at det ikke var noe tull. Roret må vi kunne stole på, og derfor var vi tvunget til å kontrollere de få gradene som avvek i utslaget.

Distansen var preget av meget moderat vind og godt med genakerseiling. Absolutt vind på 14-15 knop var det serkeste.

Costa Brava er et fantastisk om råde for seiling. Ofte er det godt (mange ganger svært godt) med vind her. Tramontana kommer fra nordvest - ikke ulik Mistralen som gjør seg gjeldende lengre øst. Tramontana er lunefull. I løpet av en liten halvtime kan havet gå fra blikkstille til over 40 knop - en skal være oppmerksom. Som regel kommer dønningene litt før vinden. Men vi fikk ikke "gleden" av Tramontana denne gangen.

Content on this page requires a newer version of Adobe Flash Player.

Get Adobe Flash player

Utenfor kysten av Empuriabrava var det manetinvasjon. Riktig nok er denne Barell Jellyfish harmløs, men det bør en vite om, for den ser ikke helt god ut.

Siste havn før Barcelona var Puerto Blanes. Dette er et skikkelig bra sted - ikke plass til så mange båter, men vi ga beskjed om ankomst tidlig. En skikkelig ferieplass med alt en kan ønske, og i tillegg spesielt tiltalende omgivelser.

 

Costa Brava-kysten minner mye om Balearene. Hundrevis av små strender, Calaer (bukter), vakker vegetasjon og røffe klipper. Dette er et seilområde vi kinne tilbaragt mange uker - og det gjør spanjolene. Det er svært folksomt her til tross for at sesongen for lengst er over. Men temperaturen i vannet holder fremdeles gode 23 grader.

Vi gleden av masse stimer med tunfisk som jaget mindre fisk. Dette er et sjeldent syn i Middelhavet, men et hyggelig tegn på at dette havet ikke er fullstendigdødt.

Så kom vi til Barcelona. En ENORM havn. Vi kjørte oss vill, og hvanet i en bakevje med denne størrelsen båter. Vi måtte kjøre 5 nautiske mil for å komme ut av dette og inn i den delen av Barcelona havn som er beregnet for vår størrelse.

Vel plassert ved brygga startet arbeidet igjen. Nå var det montering av ny løygang, og det er ingen liten jobb. Boltene som fester skinnen til dekk er selvsagt gjennomgående. Hele taket innvendig i salongen måtte tas ned. Dette er montert som parkett i hel lengde fra begge sider, og må demonteres der etter. Ned er én ting, men opp igjen var noe helt annet. Men løygangen er på plass og taket ser ut som intet har skjedd.