30. november 2011  
  Kryssingen av Atlanterhavet
 
 

2.868 nautiske mil

21 døgn

136 nautiske mil per døgn

5,7 knop gjennomsnittsfart

Seilføring: For det meste genoa II, noe storseil og innledningsvis genaker

Dag 1, natt til onsdag 9. november "Avreise"

Avreise Puerto Calero 21:00. Vi skal innom Gran Canaria å hente ankerkjetting og skifte batterier. Det bli å seile rett inn i ARC-sirkuset.

Dag 2, onsdag 9. november, "Innkjøring"

Vindfattig dag med behagelig skydekke. Vi seiler i 3-3,5 knop - ikke fort, men i riktig retning. Havet er flatt - bare med noen seige, gamle dønninger fra vest. Vi fisker, men har sennsynligvis for lite fart til å lure noen. Det leses. Værmeldingen indikerer bedre vind fra lørdag av. akkurat nå seiler vi med genaker. Det er det eneste seilet som har en mulighet til å stå i denne svake vinden. Vi har 5-8 knop vind inn over akter, og det gir ikke mye kraft. Vi er litt trøtte. Etter tredje døgnet går det bedre, og det er nok godt det ikke er mer vind enn det er. Det ble skole på ungene i cockpit i dag. Jeg er litt bekymret for om genakerfallet ruller så lett i mastetoppen som det bør (bestandig litt på vakt), men det får vi ikke kontrollert når vi er i sjøen.

Dag 3, torsdag 10. november, "Den gale måken"

Nok en dag med begrenset vind. Vi har hatt mellom 6 og 10 knop fra nordøst hele natten og dagen. Det er ikke til å juble over, men allikevel har vi tilbakelagt ca. 100 nautiske mil. Det har vært et stille døgn med henhold på annen trafikk - ikke én annen båt har vi sett i dag. Men da jeg var på fordekket og skulle rigge genaker, kom det en sinnsyk og svært agressiv måke. Den stupte gjentatte ganger ned mot meg, og til slutt måtte jeg beskytte meg med en håv. Det hjalp heller ikke, og den stupte ned bare centimeter fra meg kontinuerlig. Jeg ble alvorlig redd for at den ville treffe meg. Måkebitt er til å le av hjemme, men ikke her ute. Jeg fikk inn en fulltreffer. Måken endte sitt gale liv der og da. Litt brutalt, men det var den eller meg!

Dag 4, fredag 11. november, "Squalls og spekkhugger"

Det siste døgnet har vært preget av god vind og frisk seiling. "Squall" er et værfenomen en ofte møter i åpen sjø. Det er rett og slett konsentrerte lavtrykk med mye vind og mye nedbør. De kommer gjerne sammen med kaldfronter. Vinden kan komme opp i storm styrke, men vi fikk ikke mer enn 25 knop, som er en liten kuling. Ofte er det et poeng å unngå squalls, som synes godt på radar opptil 30 mil unna, men for oss ga det den perfekte boosten vi har ventet på. Et skikkelig stykke på 140 mil ble unnagjort på ett døgn. Rett før solnedgang fikk vi besøk - to spekkhuggere! Været gjennom natten var såpass røfft at vi sov på skift i cockpit.

Dag 5, lørdag 12. november, "Perfekt seiling"

Slør med 12 til 15 knop 20-40 grader aktenom tvers er perfekt. Det har vi hatt dette døgnet. Båten har surfet gjennom temperert Atlanterhav med fart opp til over 8 knop. Etter en strålende middag (Camelot har sannsynligvis Atlanterhavets beste byssemannskap og meny) var det tid for lørdagsgodt. I går var det ikke vær for godteri!

Dag 6, søndag 13. november, "Farsdag"

Gjennom natten ble det litt motorkjøring for å lade batteriene. Vi passerte gjennom noen regnbyger i 2-3 timer, og der var det absolutt vindstille. Morgenen startet med super genakerseiling og overraskelser til pappa.

Dag 7, mandag 14. november, "Karbonader, stekte poteter, grønn salat og nybakt hvitløksbrød"

Vi seilte styrbord halser hele natten, men mot soloppgang ble dette ne uholdbar kurs. Vi jibet og satte kurs rett sør mot passatbeltet. Det ga oss perfekt slør. Som dagens overskrift indikerer: Her om bord er kostholdet førsteklasses. Hver dag med nye smaker av friske råvarer og profesjonell håndtering med nyanser fra alle verdens hjørner. Vibeke er "konge" i byssa! Vi har lagt inn fiskingen. Tidvis går det for fort, og skulle vi fått noe på så ville vi nok ikke klart å få det om bord. Vi kan jo ikke akkurat prioritere å ta ned seilene.

Dag 8, tirsdag 15. november, "Snart 2.000 nautiske mil igjen"

Selv om vi har kommet godt inn i en slags Atlanterhavstranse, så ser vi på kalenderen, og vi planlegger hva vi skal gjøre i Karibien.

Dag 9, onsdag 16. november, "En dag lik de andre"

God vind, surfebølger og fin stemning bringer oss stadig nærmere. Det leses heftig i båten. Bok etter bok fortæres - Julia og Oscar leder an.

Dag 10, torsdag 17. november "Autopilot"

To kraftige smell under cockpit! Ingen tvil - vi hadde ikke autopilot lenger. Nå er det bare å klare opp i hodet, og vurdere konsekvens, risiko og gjennomføring. Det er 2.000 nautiske mil igjen - det er rundt to ukers seiling. Vil vi klare det med bare to bak roret i 14 døgn? Hva hvis én av oss får trøbbel, så det bare er én av oss som kan styre. Svaret på det vet vi: Det går ikke! Derfor undertrykket vi ganske mange nokså eksistensielle tanker, og gjorde dem ikke til samtaleemne. Vi hentet heller frem humor til overmål - noen ganger så mye at barna trodde vi hadde blitt sprø.

Dag 11, fredag 18. november "Fartsrekord"

Grisgod vind og perfekte dønninger ga oss fartsrekorden i dag. 12.4 knop er raskt for denne båten.

Dag 12, lørdag 19. november "I Christopher Columbus' kjølvann"

Hver gang Christopher Columbus krysset atlanterhavet fra øst til vest fulgte han samme rute. Den går fra La Gomera på Kanariøyene til waypoint 20° Nord 030° Vest. Når han nådde dette punktet endret han kurs til rett vest. I dag kom vi tildette punktet. Dette er også det punktet hvor den gamle tradisjonen sier at "seil sørover til smøret smelter på bordet, endres kursen til rett vest".

Dag 13, søndag 20. november "Halvveis"

Egentlig skulle dette vært en lykkens stund, men vår Atlanterhavs kryssing har blitt litt annerledes enn planlagt på grunn av at vi må styre manuelt. Derfor er det egentlig ganske utmattende å tenke på at vi bare er halvveis, for det betyr at vi er mindre enn halvveis på vår etappe for manuell styring.

Dag 14, mandag 21. november "Tropisk varme"

Nå er vi i Passaten! Båten tørker helt opp. Alt som heter treverk blir glatt, og om natten finnes det ikke tegn til kondens. Deilig! Vi nærmer oss målet, selv om vi ser at det fremdeles er godt over én uke igjen.

Dag 15, tirsdag 22. november "En dag som de andre"

Vi seiler jevn fremover. Vi orker ikke fiske nå. Vi har mer enn nok med å styre skuta på skift, men vi har funnet en bærekraftig modell for å dele døgnet mellom oss, og vi har blitt profesjonelle i "power napping".

Dag 16, onsdag 23. november "Drømmer om mat og land"

Nå begynner lengselen etter land å melde seg. Barna har konkurranse i å komme på så mye godteri som mulig, og å tegne alle favoritt kakene de drømmer om.

Dag 17, torsdag 24. november "iPod-synkronisering"

iPod er gull! Vi skifter ut spillelister kontinuerlig, og om natten er dette de eneste stemmene som holder en våken.

Dag 18, fredag 25. november "Pannekakerøre i kjølsvinet"

Barna skal overraskes, og av de siste to eggene skal det lages pannekaker. slik skulle det ikke bli! Tre liter røre rant ut etter et akrobatisk hopp i en stor bølge. Det ble en skikkelig nedtur, og en utfordring i en etter hvert energifattig hverdag.

Dag 19, lørdag 26. november "Alle gamle stormer fra Atlanterhavet samler seg"

I havet øst for Barbados, i et område på flere hundre nautiske mil, finnes et spesielt naturfenomen. Her samles restene av stormer både i Nord-Atlanteren og Sør-Atlanteren. Det betyr store dønninger og strøm fra absolutt alle kanter. Båten hives rundt 180 grader før du vet ordet av det, og dette gjør de siste hundre nautiske milene spesielt krevende.

Dag 20, søndag 27. november "Nå går vi timesvakter gjennom natten"

På grunn av de krevende forholdene med strøm og dønninger fra alle kanter, går vi nå ekstremt korte vakter. Natten deles opp i timesvakter - akkurat nok til å hente seg inn etter én time ved roret. Når solen står opp er det ikke noe problem, men om natten er det nesten umulig å ikke sovne ved roret nå.

Dag 21, mandag 28. november "Vi ser slutten"

I verste fall må vi kjøre for motor siste stykke, og vi ser nå at vi kommer til å klare det. Vi har diesel for 300 nautiske mil i reserve. Nå er det bare å holde ut de siste timene, og å stole på at GPS ikke er koblet ned for anledningen. GPS er vår eneste sikre referanse for å finne Barbados - en lav øy det er umulig å få øye på før vi er tett på.

Dag 22, tirsdag 29. november "Én dag igjen"

Dette regnestykket gjør oss oppstemt. Nå har vi bare én natt med styring igjen!

Dag 23, onsdag 30. november, "Flukten fra tordenstormene"

Tett skydekke, fuktig og varm luft gir perfekte groforhold for tordenvær, og det fikk vi i natt. Den mørke himmelen ble flerret opp rundt oss kontinuerlig, men vi fant en fluktrute som gjorde at vi salpp godt unna - denne gangen. Lynnedslag i båten er fatalt. En kan ikke regne med at en eneste elektrisk komponent fungerer etter et slikt angrep.

Klokken er 18:10 lokal tid, og vi ser land!!!!!

Klokken er 21:00 og ankeret sitter dypt under sjøgresset i Bridgetown, Barbados. Vi er fremme - og i morgen ankommer venner, som skal seile med oss til Atnigua. Perfekt timing!