15. februar 2012  
  Kryssingen av det Karibiske hav
 
 

1.125 nautiske mil

8 døgn (186 timer)

140 nautiske mil per døgn

6 knop gjennomsnittsfart

15,2 knop maksfart

210 nautiske mil på ett døgn (raskeste døgn)

Seilføring: For det meste genoa II og storseil med gode rev

Todelt etappe

Etappen planlegges todelt. Første legg er fra Union Island til Bonaire. Andre legg er fra Bonaire til San Blas. Vi kommer ikke til å besøke verken Curacao eller Aruba. Årsaken er at vi må svært langt ut i havet før vi runder nordenden av Columbia for å redusere effekten av det som regnes som hele turens verste distanse med henhold på vind og bølger.

Vind mellom 30 og 40 knop er helt vanlig, og bølgene bygger seg raskt opp til 6-8 meter. All litteratur som er skrevet om denne distansen advarer mot svært røffe forhold - langt røffere enn en får i Atlanterhavet. Mange båter opplever at seil bli ødelagt, autopiloter svikter, trøbbel med styring og rigg som bryter sammen, så det er bare å forberede seg godt.

Mørklagt langs kysten av Venezuela

Det er en betydelig fare for å bli oppsøkt av pirater langs kysten av Venezuela. Vi holder derfor god avstand til kysten - aldri innenfor 100 nautiske mil. Det er synd, for nordkysten av Vebezuela, inklusive øyene utenfor, regnes som én av verdens vakreste kystlinjer. En av de enkleste foranstaltningene vi praktiserer er å seile fullstendig mørklagt om natten. Navigasjonslys i toppen av masten kan ses på 30 til 40 nautiske mils avstand, og vi minimerer risikoen.

Dag 1, mandag 23. januar, "Det går unna"

Svært god vind og en medstrøm på 1-1,5 knop gjør at vi legger bak oss hele 165 nautiske mil første døgn.

Dag 2, tirsdag 24. januar, "Fødselsdag ombord"

I dag er det fødselsdag ombord. Nybakt kake, gaver og fødselsdagssang. Det er som det skal være!

Dag 3, onsdag 25. januar, "flau vind, men Bonaire i sikte"

Vi teller ned. Vinden er dårlig og farten der etter, men loggen teller kontinuerlig ned mot 0. Timingen er ikke helt ideell, for vi kommer inn ved midnatt. Navigasjonslys på land er en sjeldenhet på Bonaire, så vi seiler inn i marinaen bare utstyrt med en sterk lommelykt.

Nå blir vi liggende på Bonaire i ca. en uke. Vi skal få sluttført SSB-installasjonen (kortbølgeradioen), slik at vi får kommunisert med de andre båtene når vi er midt i havet. Ut over det er det dykking-dykking-dykking og snorkling.

Dag 4, fredag 3. februar, "Bobstart!"

Dette blir ikke noe hvilehjem. I det vi forlater nordvestenden av Bonaire, smeller nordvestlig vind inn fra styrbord med 35 knop. Vi får et eventyrlig døgn med rekord både i tilbakelagt distanse og fart. 210 nautiske mil på ett døgn og maks hastighet på 15.2 knop!

Dag 5, lørdag 4. februar, "det går unna ..."

Området er beryktet for røffe forhold. Vi har fulgt med på værmeldinger i mange dager fra Bonaire, og sett av vi får både høy sjø og sterk vind. Dette slår til, og vi har super fart, men må konsentrere oss enormt for ikke å ødelegge rigg og seil. Mange opplever større og mindre skader på dette strekket.

Dag 6, søndag 5. februar, "nå må vi begynne å kalkulere ankomst"

San Blas er ikke annet enn 350 små øyer med høyeste punkt på 2-3 meter. det er rett og slett ikke mulig å se øyene før vi nærmest står med kjølen i sanden. Det finnes ingen navigasjonslys på San Blas, og øyene er omkranset av korallrev. Det betyr at det er helt uaktuelt å seile inn når det er mørkt. Når døgnet er 12 timer med lys og 12 timer med mørke sier det seg selv at vi må time ankomst godt.

Dag 7, mandag 6. februar, "utrolig trøtte av bølger og vind"

Nå vil vi til land. Seilingen fra Bonaire har vært skikkelig tøff, og gitt minimalt med hvile - vanskelig å sove under slike forhold. Men nå ser vi slutten. I morgen ankommer vi San Blas.

Dag 8, tirsdag 7. februar, "ankommer conaindianernes rike"

På en bitteliten sandbanke ligger kontoret for imigrasjon og en uferdig landingsbane for fly. Vi er fremme på San Blas!