16. februar 2012  
  Karibien
 
 

Seilingen blant de karibiske øyene (Leeward og Windward Islands) har bydd på masse fine opplevelser og god seiling. Men det ligger en undertone av trist historie her, og den ligger rett under og til dels på overflaten. Dagens befolkning er bare noen generasjoner fra dem som ble deportert hit fra Afrika – katastrofalt for afrikanerne og muligens enda mer katastrofalt for dem som jo bodde på de karibiske øyene. Det finnes bare én stamme med ekte karibiske indianere igjen. De bor i et lite reservat på Dominica. Denne nære, brutale forhistorien legger et passivt teppe over majoriteten av befolkningen på øyene, og ispes løpende inntak av dop. Dette er en ganske trist side av Karibien, som vi kommer ekstra tett innpå når vi kommer med båt. Det finnes heldigvis masse fine unntak.

Slik bodde mange slavefamilier - et lite "hundehus" med åpen dør og uten vinduer.

Først da vi kom til Bonaire (del av de tidligere Nederlandske Antiller) at dette bildet ble annerledes. Der er det en helt annen energi i samfunnet, og en komplett bortvisket barriere mellom folkeslagene – dette til tross for at også Bonaire har sin nære slavehistorikk.

Bonaire har lite å by på fra naturens side over vann, men kompenserer til de grader under vann. Hele øya er gjort om til marint reservat. Koraller, fisk og dyr lever nærmest uten menneskelige trusler. For oss som dykker er det jo paradis og kunne ta på seg utstyret, gå 10 meter ned til stranden, gå ut i vannet hvor som helst langs kysten, og oppleve plenty av skilpadder, rokker, baracudastimer, friske koraller og det meste havet kan by på.