1. mars 2012  
  Panamakanalen og Panamá City
 
 

Content on this page requires a newer version of Adobe Flash Player.

Get Adobe Flash player

Content on this page requires a newer version of Adobe Flash Player.

Get Adobe Flash player

Panamakanalen er noe av det mektigste vi har opplevd. Den er stor, brutal, komplisert, beheftet med et virvar av formaliteter og en timeplan som må overholdes for en hver pris.

Kanalen er totalt 50 nautiske mil lang. Da er selvsagt Gatún Lake - innsjøen mellom de to settene av sluser - iberegnet. Arbeidet med kanalen ble startet så tidlig som i 1882, av franskmannen Ferdinand de Lesseps. Dette var samme mann som hadde ledet byggingen av Suez-kanalen mange år tidligere. på grunn av tropiske sykdommer viste det seg "umulig" å fullføre, og den første båten seilte ikke gjennom før i 1914. Det var amerikanerne som fullførte byggingen. USA eide kanalen og driftet den helt frem til utgangen av 1999. Fra første januar 2000 har kanalen vært eid og driftet av Panamá.

Her ser dere et lite utvalg av kostnadsposter som må dekkes før kryssingen av kanalen. Vi engasjerte en agent til å hjelpe oss med alle formaliteter. Det var ikke spesielt vellykket, for agenten var mer egnet til å komplisere og fordyre. I tillegg var agenten kronisk ikke-kommuniserende. Det var slitsomt, men vi kom gjennom.

Alle båter under 60 fot må ha minst 4 personer til å håndtere tauene. Disse kommer i tillegg til skipper på båten. I tillegg til dette kommer en såkalt "advisor", som er den rådgiveren du har gjennom passeringen. Han er svært rutirnert, og er den som forklarer hvordan alt skal foregå. da vi først kom oss inn i slusen og kunne glemme alt som hadde med agenten å gjøre, ble vi svært fornøyd med opplegget.

Vi skulle til sammen opp 26 høydemeter for å komme opp fra det Karibiske hav til Gatún Lake. Slusekamrene er 34 meter brede og 305 meter lange! Den høyeste enkeltslusen senket oss ned 9.5 meter.

Akkurat da vi skulle gjennom kanalen, innførte de en ny passeringsordning. Tidligere ble småbåter sluset opp og inn i Gatún Lake på sen ettermiddag, for der etter å ligge for anker til neste morgen. Transporten gjennom innsjøen ble gjort om dagen. Men på grunn av vannmangel innførte de en non-stop passering fra og med vår gruppe. Det innebar at vi seilte gjennom innsjøen mens det var mørkt, og ble sluset ut i Panamá City rundt midnatt. Vi opplevde dette som helt topp, så slapp vi å ligge for anker i moskito-helvete.

Panamá City er superkriminell. Dette er ikke et sted du ferdes tilfeldig rundt på egenhånd - selvsagt ikke om natten, men heller ikke om dagen. Vi forlot Panamá City så snart utreisepapirene var i orden.