Når vi forlater Las Perlas har vi røfflig 850 nautiske mil foran oss. Det første døgnet går skikkelig unna, med god vind som fyller genakeren perfekt. Det andre døgnet faller vinden vesentlig, og vi får en gryende følelse av hvorfor Stillehavet har fått sitt navn. Etter som dagen går og etterfølgende dag blir enda mer vindløs, er det helt åpenbart. Dette er så langt et stille hav. Ingen dønninger og knapt en krusing på vannet.
Det går et blete mellom østlige vindretninger og vestlige vindretninger. Det kalles Intertropical Gonvergence Zone (ITCZ). Dette beltet er ca. hele grader 5°, og strekker seg akkurat nå fra Ekvator til 5° Nord. Vi er midt i dette, og den vanlige anbefalingen er å vente til ITCZ trekker seg nordover. Problemet er at da ville vi ikke hatt noen ide om når vi kunne forlate Panamá.
Vi er forberedt på dette, og har tatt med oss diesel så vi skal kunne klare nesten hele veien for maskin.
"Karsten" hjelper oss med værmeldingen. Det viser seg nemlig at å melde vær for dette området er det ingen som er opptatt av. Her er det rett og slett ikke trafikk nok til å bruke ressurser på vær. Men Karsten, bosatt i Panamá City, hjelper skandinaviske seilere med værmelding. Han er opprinnelig dansk, og gjør dette av ren hobby. Karsten har jobbet med shipping i Panamá i over 40 år, og er pensjonert nå. Fantastisk med slike folk!
Det som gjør dette strekket vanskelig værmessig er at vi befinner oss midt i ITCZ - sonen mellom nordre og søndre trade wind belte = vakuum! |