17. april 2012  
  Etappe 8, Galapagos - Marquesas
 
 

3.013 nautiske mil

26 døgn (631 timer)

116 nautiske mil per døgn

4,8 knop gjennomsnittsfart

Seilføring: Mye genaker

Dag 1, tirsdag 20. mars, "Avreise Galapagos"

Vi seilte ut fra Isla Santa Cruz kl. 12:00, og foran oss har vi mer enn 3.000 nautiske mil å seile. Vindutsiktene er dårlige de første døgnene, men det er deilig å komme seg ut på havet igjen. Nå tar vi fatt på turens aller lengste etappe. Båten er stinn av drivstoff, mat og vann. Vi regner med å bruke mellom 21 og 25 døgn, men som vi så godt vet - det er det vinden som avgjør.

Dag 2, onsdag 21. mars, "På nett med Karsten"

Kontakt med Karsten i Panamá City på SSB 12.353 MHZ. Karsten er en dansk pensjonist, bosatt i Panamá. Han har jobbet med shipping der i 40 år, og server nå skandinaviske seilbåter i Stillehavet med individuell rådgivning med henhold på vær og vind. Forbindelsen er ikke førsteklasses, men supportert med email fra ham tidligere på dagen, gjør vi oss forstått. Karsten støtter vår seilstrategi om å seile 220° inntil vi fanger opp traden med stabil 10-15 knop styrke.

Dorado til middag!

Dag 3, torsdag 22. mars, "False Killer Whale"

Vi møtte en stor flokk med false Killer Whale i dag. Sist gang vi så disse store delfinene var i Atlanterhavet. Ellers sto matte på menyen i kockpit - Julia med geometri og Oscar med repetisjonsoppgaver. matmenyen var for øvrig gresk i dag - gresk salat med nybakt brød til lunch og gresk gryte til middag. Tror en skal lete lenge etter båt med tilsvarende kjøkken som Camelot. Takk Vibeke!

Dag 4, fredag 23. mars, "Siksak mellom lynnerdslagene"

Frem til nå har vi vært forskånet for lynaktivitet, men denne natten fikk vi smake det. Vi måtte redusere farten til 2 knop og legge om kursen med 40° i flere timer for å seile rundt lynaktiviteten. Vi er på fjerde døgnet i det som kalles "TROF system". Dette er en "tropical front", som inneholder svært dårlige og ustabile seilforhold. TROF beskrives slik: "An elongated area of relative low pressure that is typically associated with a cyclonic windshift". Lite eller ingen vind, skiftende vindretning, regn og tordenvær er typisk. Vi befinner oss i sørlig grense for TROF nå, og håper vi slipper for mye tordenvær til natten.

Dag 5, lørdag 24. mars, "På vei ut av TROF"

Krsten i Panama følger med, og forteller oss at vi kommer ut av TROF om et halvt døgn. Det ser vi frem til, for trodenvær er det absolutt verste vi opplever. Det har vi fått mer enn nok av, og ønsker oss inn i traden nå. Vi fikk på en skikkelig rugg i går kveld, etter at Oscar dro opp en tunfisk. Ruggen tok det vi hadde av krok og snøre, og hadde vi ekstrasnøre? Nei! Det var skikkelig klønete, og det vi skal ha av fisk nå, må bli det vi har fått tidligere, og som ligger i fryseboksen.

Dag 6, søndag 25. mars, "Vi er i tradewind beltet nå"

Endelig har vi kommet oss ut av den turbulente TROF'en. Nå gjør vi 6 til 7 knop med genaker og vind fra sør-øst. Forecasten for de kommende to ukene er stødig trade med vind mellom 8 og 15 knop. Det er god stemning om bord.

Dag 7, mandag 26. mars, "Så var vinden som blåst bort igjen"

Vi ligger og driver, og fyrer til slutt motoren. Det blir enda et døgn med motor og forhåpninger om bedre vind.

Dag 8, tirsdag 27. mars, "Bananpannekaker"

Bananene våre, som en gang var grønne og steinharde, modnet på en snau uke, og da var det ikke én banan som måtte spises, men hele "palmen". Vi åt og åt, men det måtte sterkere krutt til. Løsningen var et tårn av bananpannekaker til lunch! Godt liv. Vi har for øvrig hatt ok seilvind frem til sent i ettermiddag. Da stilnet vinden og motorstøyen overtok igjen hovedrollen. Dette er ganske kjipt!

Nå er det så stor avstand mellom de to gruppene med båter (Oyster Moon/Karacool og Marita III/Camelot) at SSB'en fungerer dårlig. De to første båtene har hatt skikkelig flaks med vinden, og vi har hatt maksimalt uflaks. Det kan rette seg. Vi har 2.200 nautiske mil igjen.

Dag 9, onsdag 28. mars, "Reparerer genakeren mens vi venter på vinden"

Utstyret slites. I dag er det genakeren som må få litt behandling mens vi venter på vinden. Det har oppstått en liten flenge på høyde med øvre salingshorn, og det må tas med en gang, så det ikke får utvikle seg til et problem. Solid tape og sying burde holde til vi er på Tahiti. Da bør vi slippen noen proffe løs på seilet. Det skal vare mange tusen mil til.

Vinden lar vente på seg, men sent på ettermiddagen er det klare tegn til at den tar seg opp. Vi er "lovet" noen dager med god vind nå.

Dag 10, torsdag 29. mars, "Så kom vinden!"

Der satt den! 10-15 knop steady fra sørøst. Nå gjør vi mellom 6 og 7 knop over grunden, og spiser endelig nautiske mil lit lunch. Dette har latt vente på seg. 72-timers forecasten er vind opp til 20 knop. Det kan vi like. Nå gjør vi så mye fart at vi fullstendig eliminerer behovet for å kjøre motor for lading. Duogen og Air Breeze gjør jobben - gratis og miljøvennlig. Oscar har startet sjakkparti med Mark på Marita III. "Moov"'ene utveksles over SSB-radio.

Dag 11, fredag 30. mars, "Bra fart, men grov sjø"

I dag har det gått unna, men sjøen har vært så grov at skole måtte vente. Vi tar det igjen i morgen. Vi har god og stabil vind nå, selv om vi kunne ønske oss noen knop til.

Dag 12, lørdag 31. mars, "Happy birthday at Oyster Moon"

I dag er det fødselsdag på en av de britiske båtene. Det blir felles feiring når alle er vel i havn - slik vi bestandig gjør det i vår lille flåte.

Dag 13, søndag 1. april, "Så kom hengekøyen på plass"

På Galapagos kjøpte vi hengekøye, men å finne en plass til eet sllik møbel når bølgene er høye og vinden uler, er ikke enkelt. Vibeke fant det til slutt, og nå må en bestille tid for bruk - køen er lang.

Vi tvinges til å seile lengre sør enn vi ønsker på grunn av vinden og dønningene. Men vi har langt igjen, og masse muligheter for å kompensere de nærmeste dagene.

Det er Palmesøndag og "luredag" - så ndet har gått i produksjon av påskepynt og forsøk på å lure hverandre opp i stry.

Dag 14, mandag 2. april, "Vi legger om strategien"

Vi ser at for å ha en nogen lunde komfortabel seilas, er det ikke mulig å stå distansen rett mot Marquesas. Vi bestemmer oss for å gå så langt sør som til 12 grader hvis nødvendig, før vi jiber og setter platt lens mot Marquesas. Dit ned er det i alle fall tre seilingsdøgn.

Dag 15, tirsdag 3. april, "Genaker igjen!"

Hvordan få genakeren til å stå godt på platt lens? Den er det eneste seilet som klarer en lettvindslens, så vi må finne en løsning. Og sløningen ligger i å bruke hovedbommen som spribom. En blokk i enden, genakerskjøtet føres gjennom, og vi har en perfekt spribom for lens. Det fuingerte utmerket, og legger ingen begrensninger på mulighetene for å berge seilet raskt i tilfelle vindskift. Der med red vi på bølgene i 6-8 knop i timesvis.

Dag 16, onsdag 4. april, "Genaker down!"

Kjipt, men i dag datt genakeren. Sjakkelen til fallet i toppen av masten brakk, og hele duken gikk på sjøen. Heldigvis var det rolig vær, så vi fikk berget seilet uten skader. Spørsmålet nå er om vi har mot til å gå til tops i masten å feste ny sjakkel. Det er nokså store dønninger, og utslaget i toppen av masten er meget stort. Oppturen i dag var Julias hveteboller - et pust fra Sandefjord!

Dag 17, torsdag 5. april, "Spinnakerfallet på plass"

I ganske grov sjø, og med pendelutslag på minst 3 meter til hver side, påtok Cecilie seg oppgaven å feste blokken til spinnakerfallet igjen. Det ble en øvelse i å klamre seg fast, men hun kom seg helt opp, og i morgen blir det igjen en dag med genaker. Det trenger vi, for prognosene for de komende 72 timer er 10 knop vind.

Dag 18, fredag 6. april, "Byen bygges"

I dag ble det litt mindre skole og litt mer fri utforldelse. En by oppstår, og planen er at modellen i papir skal omsettes i konstruksjon av tilsvarende i nettspillet Minecraft - ett av de nettspillene som faktisk er nokså tiltalende.

Dag 19, lørdag 7. april, "Påskeaften"

Merkedager og høytider for ikke gå upåaktet ombord heller. Barna gjør en skikkelig innsats for å holde disse tradisjonene i hevd.

Vi har helt lagt bort ambisjonene om to daglige round call på SSB'en. Det er umulig å høre alle båtene, og all tiden går med til å forsøke å tyde lyder. Derfor har vi gått over til daglige email. Nettet tas opp igjen når vi forlater Marquesas.

Dag 20, søndag 8. april, "Genaker down + spjæret storseil"

"Påske morgen slukker sorgen" ... ikke bestandig! I dag falt genakeren ned for andre gang. Sjakkelen til blokken brakk! Helt ny, og leverandøren lovet at det var nettopp spinnaker/genaker som var anvendelsesområdet. Vi kan ikke gi opp, for dette lettvindseilet trenger vi. Vi berget den opp fra vannet uten skader - begynner å få rutine på dét. I tillegg oppdaget vi en opprevet søm i storseilet, så vibeke måtte sette seg på dekk og sy. Men begge ting ble fikset gjennom dagen, så nå er vi på igjen!

Dag 21, mandag 9. april, "Genakerfallet måtte skiftes"

Et nokså slitent genakerfall måtte skiftes med et nytt. Elastisiteten i det gamle var nesten 5%, og det slet på både blokk og skjøte. Da det nye fallet kom opp, stilnet alle ulyder, og vi hadde en strålende dag med seililng. Det blåste bare lett bris (8 knop), men vi gjorde i overkant av 4 knop. Det er bra i så lett vind. Dieselkannene ble tømt på tanken i dag, og det var allerede kommet diesel bugs i kannene. Det skjer utrolig fort i så varme strøk. Nå har vi 450 liter diesel å bruke til vi er på Tuamotu. Det tilsvarer 170 timers kjøring, så vi har godt med drivstoff.

Dag 22, tirsdag 10. april, "Inn i fjerde uke"

Tiden i sjøen begynner å kjennes nå. Stemningen er god, men det er ikke fritt for at vi ser frem til å komme i land. Tiden går med til skole, se filmer, og å legge detaljerte planer for Polynesia og resten av Stillehavet.

Dag 23, onsdag 11. april, "Lett down wind er ikke lett"

Camelot er en rask båt - når det blåser skikkelig. Men på medvind under 10 knop er det en utfordring å få henne skikkelig i siget. Vi sliter med å komme over 4 knop nå, og vinden har krøpet ned i 7-8 knop. Vi har mye diesel, og bestemmer oss for å motorseile rett mot Marquesas den kommende natten.

Dag 24, torsdag 12. april, "Endelig litt gunstig vind"

Nå synes vi at vi fortjente vinden - Ø/SØ 12-15 og opp til 20 i kastene. Da blir det fart i gamle Camelot. Vi gjør fort over 7 knop under slike forhold. Vi spiser oss fremover nå, og har under 300 nautiske mil igjen. Vi ser slutten, og regner med å legge anker natt til søndag.

Dag 25, fredag 13. april, "I natt brenner vi diesel!"

Nå begybnner utålmodigheten etter å se land å bli stor. Vi har hatt en fin seildag, men som vanlig med mindre vind enn vi synes vi fortjener, og som er for lite til å se 6-7 knops hastighet. Derfor går vi for motor i natt - rett på målet. Kanskje er det litt vind til oss i morgen. Jubelen var stor, også fordi alle PCer kan lades når motoren går.

Dag 26, lørdag 14. april, "Nå vil vi i land"

Bena sovner, og humoren inntar et nivå på høyde med en overtrøtt femåring. Nå vil vi i land. Det er nærmest vindstille - 5-6 knop, og vi går for motor. Det er litt for spennende, for på Hiva Oa får vi sannsynligvis ikke diesel. Derfor skal mengden diesel vare helt til Rangiora på Tuamotu. Vi gjør mellom 4 og 5 knop på 1400 omdreininger. Da bruker vi mellom 3 og fire liter i timen.

Dag 27, søndag 15. april, "Vi tar hull på dag 28!"

I løpet av natten stilnet vinden ytterligere, og dieselforbruket på 1400 omdreininger er for høyt. Vi justerer ned til 1200, men det betyr at det nok blir ankomst sent på ettermiddagen. Kl. 17:30 seilte vi inn i Atuona på Hiva Oa. Turens lengste distanse var over.