4. juni 2012  
  Tahiti and the Society Islands
 
 

Tahiti er det kulturelle og økonomiske sentrum av Fransk Polynesia. Det bor nærmere 180.000 personer på Tahiti, og dette er godt og vel 60% av den totale befolkningen i Fransk Polynesia. Tahitiere er franske statsborgere. EU og Schengen gjør seg gjeldende gjennom at EU-borgere slipper på betale inn et "jeg har penger til å reise hjem" depositum. Schengen-land behøver ikke visum. Depositumet, som kalles "bond" er ganske seriøst. Du må betale inn rundt kr. 20.000,- per person til denne reise-hjem-garantien. Det blir refundert når en forlater Fransk Polynesia.

Avstandene er små mellom Tahiti, Moorea, Huahine, Raritea, Tahaa og Bora-Bora. Det er nesten som å seile i Egeerhavet - bare 4-5 timer mellom øytene og landkjenning hele tiden.

Papeete er Tahitis eneste reelle by. Her bor nesten 80% av øyas befolkning, og det er et yrende byliv. Helt siden Puerto Ayora på Galapagios har byliv vært en fjern ting, så det er litt kult med trafikk igjen. Markedet i Papeete er kjent for mer enn perler. Her får du kjøpt alt, men til langt høyere priser enn på de andre øyene i Society. Selv om markedet nå bærer preg av å være en turistfelle, lar man seg lett rive med, og blir gjerne en del av det folksomme suset og den høylytte stemningen.

På enden av flystripen fant Oscar et fly som aldri nådde helt frem.

Moorea ligger nærmest Tahiti - bare 20 nautiske mil. Det er her "Mytteriet på Bounty" ble filmet. Landskapet er vilt, frodig og med dype, stille fjorder innenfor lagunereveet.

Windsurferen til Vibeke er med, og Cecilie fikk sine første leksjoner i kunsten.

Vi feiret 17. mai på Moorea - med flaggheising, salutt og nasjonalsang. Marita III (en av de britiske båtene) feiret med oss, og heiste alle signalflaggene i masten de også. Det ble en fin feiring, og båtene rundt oss kom bort med nysgjerrige spørsmål om begivenheten. Helen hadde malt norske flagg til alle i båten, og forberedt 17. mai middag. Været var naturligvis bedre enn i Norge!

Huahine og noen av de andre øyene er vanlijeproduksjon en betydelig virksomhet, som gir en viktig inntekt . Denne kostbare smakstilsetningen kommer fra vanlijeorkideens bønner. Både dyringen og konserveringen er en omfattende prosess, som krever mye omsorg og ideelle fasiliteter. Plantasjene er lukket inne i sørre drivhus, med vegger og tak av insektsnett. Vi kjøpte lokale dyrebare vanlijestenger fra farmen, presentert fra en attachekoffert med lås!

På Huahine fant vi også noe veldig særegent. I en bekk var det fullt av digre ferskvannsål. Disse er helt harmløse, og på spørsmål fra oss om det er mat var svaret at "NEI, de er hellige". Ok, så vi måtte nøye oss med tørr baguette.

Bora-Bora er den siste øya vi besøker i Society Islands. Den består av én stor øy i midten og omkranses av et barriererev. Mellom revet og øya er det en lagune som varierer fra noen centimeter med vann til rundt 30 meter. Dyrelivet i lagunene er stort. Her finner vi mantarokker og andre rokker i alle varianter, skilpadder, småhai, vakre koraller og millioner av korallfisk. Den karakteristiske fjelltoppen midt på øya rager over 700 meter rett opp.

Det er bare ett pass inn og ut av Bora-Bora. Dette er litt spesielt. Andre atoller har gjerne flere, slik at vannet kan strømme både inn og ut av atollen. På Bora-Bora strømmer vannet bare ut. Bølgene slår over barriererevet, og tilfører på den måten lagunen enorme mengder friskt og klart vann kontinuerlig. Gammelt vann "tømmes" ut av passet. Derfor er klarheten i vannet og dyrelivet her helt spesielt.

Store deler av den sørlige lagunen har bare et par meter med vann. Havet skyller kontinuerlig inn nytt, friskt vann, og korallene er utrolig flotte. Vibeke og Oscar tar seg en padletur for å se på alle rokkene.

Denne karen må vi imidlertid ut av atollen for å finne. Lemon Shark lever ofte på dypere vann, men rett utenfor passet, der vannet renner ut av lagunen, fant vi et par fullvoksne eksemplar med en lengde på 3-4 meter. Denne haien er normalt ikke truende for mennesker, men den er diger!