30. september 2012  
  Australia
 
 

19. august anløp vi Tovnsville i Queensland. Vi måtte seile over barriererevet i stummende mørke. Vinden blåser som den gjør, og det er noen ganger helt umulig å finne en god timing. Vi satte waypoints omtrent for hver mil, og la alle "eggene" i GPS-skålen. Det gikk fint. Dette revet er ufattelig stort, og mye større enn vi kunne forestille oss. Derfor er det nokså god plass til en båt som vår, selv om det er plenty med båter som har gått ned her. selv capatin James Cook gikk på her, men han hadde nok ikke GPS. Dessuten var det han som tegnet mange av kartene!

Townsville var et deilig hvileskjær etter jordomseilingens tredje lengste etappe - fra Vanuatu til Australia (1.270 n.m.9). Townsville er ikke preget av turisme på samme måte som Cairns noen nautiske mil lenger nord, selv om den har et fantastisk akvarium midt i sentrum, samt et omfattende historisk museum. Byen er et flott utgangspunkt for å se litt av outback Queensland, samt flere av øyene rundt Great Barrier reef. Vi leide bil og kjørte til Charters Towers - en by inne i landet basert på enorme forekomster av gull. Gullet ble oppdaget i 1872 og i løpet av 45 år ble det gravet ut over 200 tonn gull. Byen ligner til forveksling en by fra "ville vesten" i Amerika, med sin typiske hovedgate og bebyggelse fra slutten av 1800 tallet.

Julia med to sultne australiere (egentlig tre - du ser bare bakbena på den tredje).

Vi besøkte også Billabong Sanctuary, en uformell dyrehage hvor mange av dyrene gikk fritt rundt. Her fikke vi kose med- og mate kengeruer, holde koalabjørner og prate med kakaduer. De farligere artene var trygt forvart bak gjerder, eller som Australias 3 giftigste slanger, bak tykt glass. Det var mulig å holde pytonslanger og krokodilleunger. Krogodillene er ufattelig raske og har tenner som knivblad, og de store eter deg. Godt det finnes teip som kan holde kjeften sammen, mens en blir nærmere kjent med dem.

Fra Townsville gikk turen på innsiden av barriererevet nordover til Cairns. Dette er en livlig by, som er sterkt preget av turisme. Turoperatører har utsalgssteder på hvert gatehjørne, og tilbudene er mange og varierte. Hva med en tur i taubanen over regnskogen, en historisk togtur til hippibyen Kuranda, en avslappende dag rundt badelagunen i sentrum, eller liveaboard dykking på Great Barrier Reef? Togturen til Kuranda var spennende, og historiene rundt byggingen av banen er mange og utrolige. Vi får servergt flere av dem på veien til Kuranda, og kan levende forestille oss de tøffe forholdene arbeiderne jobbet under. Hete.. malaria... giftslanger...!

Gunnar og Oscar dro på 3 dagers liveaboard med ProDive på Great Barrier Reef.

Vi besøkte Magnetic island, som ligger rett utenfor Cairns. Et yndet utfartsted for turister, hvor fergene har mye å gjøre og seilere lokkes ut for helgen. Her er det flotte badestrender, hvor flere av dem har livvakter. Ganske betryggende, da tigerhaier har ynglested i stredet mellom øya og Cairns... Det er satt ut åte for haier flere steder utenfor strendene, for å sjekke om de er i nærheten. Vi stoppet også på Fitzroy island, hvor stranden var spekket med vakre skjell og døde koraller. Plukke.. plukke.. Vi satt fast i mudderet i Cook Town, før vi hastet ut under høyvann kl. 06:00 om morgenen. Neste stopp var Port Duglas, som er et eksklusivt turiststed, med dyre forretninger, og mange restauranter. Med vårt budsjett var det bare å reise videre så fort som mulig!

Lizard island er det siste stedet man kan bade på veien til toppen av Australia (krokodillefare), og det flotteste stedet på ruten. Et tropisk paradis, med kritthvite øde strender. Vi møtte flere seilere som ankret i bukta, og som hadde vært der i uke etter uke. De klarte bare ikke å rive seg løs. Hver kveld møttes seilere på stranden for sundowners, og jollene lå tett i tett i vannkanten. Det går flere turløyper rundt øya, hvor man kan se store øgler, fugler og termittuer.

Vi ankret opp i Escape river før inngangen til Torresstredet, for å få tidevannet riktig. Her ligger det flere perlefarmer, og det var vanskelig å manøvrere mellom rekkene av østers-bøyene. Med god losing fra perlefarmen, fant vi et sted i elven, hvor vi hadde god utsikt til krogodillen som solte seg på en av sandbankene. Så var det Torres stredet! Der Stillehavet møter det Indiske hav, og hvor Papua New Guinea ligger i nord, og Australia i sør. Kystvakten er konstant tilstede, for å avverge Indonesiske flyktninger fra å ta seg inn i Australia. Vi tror stredet må ha vist seg fra sin beste side da vi seilte igjennom. Med med fint vær, rolige bølger og klar sikt, kruset vi igjennom i rundt 11 knop. Vi hadde timet tidevannsstrømmene perfekt! Dette ble en av de beste seildagene vi har hatt. All frykt ble gjort til skamme, men vi kan godt forstå hvorden dette området kan være alt annet enn hyggelig.

Vi har tilbragt én uke i Darwin, og det har vært både behagelig og interessant. Darwin er en avslappende by, med mange tilbud. Vi har gjort litt av det et normalliv inneholder, som å gå på kino og rusle i byen. Vi har endelig fått nærkontakt med den opprinnelige kulturen i Australia, Aboriginalkulturen. Vi besøkte en Billabong (et tjern / en dam), hvor vi ble møtt av far og datter fra Krokodilleklanen. Far, høyeste respekterte i stammen, og datter med graden "respektert". Før de startet med fortellinger og demonstrasjoner av lokale våpen, håndverk og instrumenter, spyttet datteren vann i hodet på oss, for å beskytte oss mot slanger og krokodiller i sitt område. Det kan ha fungert, da vi ikke fikk nærkontakt med noen av dyrene mens vi var der. De fortalte åpent og villig om sin kultur, og vi tok til oss med stor interesse og forundring. Vi kunne også spørre om hva vi ville. Medlemmene av klanen er underlagt et strenkt regime, hvor de for eksempel ikke kan snakke med søsken av motsatt kjønn etter fylte 10 år. De har i tillegg til det offisielle australske rettssystemet et eget system, som blant annet innebærer disiplinering med kjepp (en mindre for damer). De har en egen Aboriginal-skole i buschen hvor ungdommer lærer om sin kultur og natur. Når de kommer tilbake fra skolen etter flere måneder, går de fra å være ungommer til å regnes som voksne. Alt de fortale og det de lærte oss, har gitt oss mye å tenke på og filosofere over. Dette nære og unike møtet har vært noe av det mest innteressante på hele reisen!

 

Her får vi demonstrert ulike typer didgeridoo'er. Interessante instrument, proppfulle av symbolikk og mystikk.